Fra takk til utsendelse

Smekkfullt på nyttårsmøte i Kinki-kirken.

Feiringen av 50-årsjubileet til Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELK) ble innledet med en smekkfull Kashihara kirke da kirkesamfunnet 10. januar hadde sitt årlige nyttårsmøte. Sentralt stod jubileumstemaet, “Fra takk til utsendelse”.

KELK har i en årrekke arrangert nyttårsmøter ved inngangen til det nye året. Da samles deltakere fra de fleste av kirkens menigheter til forkynnelse, lovsang og fellesskap. Mer enn 150 deltakere fylte alle stolene og vel så det på årets nyttårsmøte.

Poster til bruk for å invitere folk til gudstjeneste.

Det viktigste
Kirken har i en årrekke vært preget av bekymring og uro for fremtiden, knyttet til både økonomi og rekruttering av nytt personell. Når det har vært lav deltakelse på kirkens ungdomsarrangementer har mange med lengsel tenkt tilbake til tiden da det var venteliste for å bli med på kirkns skileirer. Sånn er det definitivt ikke nå.

I sin nyttårshilsen understrekte derimot kirkepresident Shigeo Sueoka at det nå er tid for å se framover. – Vi må finne tilbake til det som er basisen vår, og så må vi gå ut. La jubileumsåret bli et år der vi går ut, sa presidenten. Fra takk til utsendelse.

Visjonen om å nå videre ut over egne grenser preget hele dagen i Kashihara. Der ble også nye plakater presentert som en hjelp for menighetene til å annonsere for gudstjenester og andre arrangement i kirkene. Kirkeledelsen ønsker at jubileumsåret skal bli et år der kirken ekspanderer.

Stor deltagelse
Årets nyttårsmøte trakk flere deltakere enn vanlig. Selv følte jeg hele stemningen i forsamlingen var annerledes enn jeg har opplevd før. Det var akkurat som om det var en forventning i luften som ikke pleier å være der.

Formiddagsmøtet bestod av rungende sanger, en flott, nyskapende barneandakt, og en engasjerende tale av en prest som ikke hører til Kinki-kirken.

Ettermiddagsmøtet var viet til en flott piano- og fiolinkonsert. “Duo Takase” er et kristent ektepar som begge er profesjonelle musikere.

Men det var ingen vanlig klassisk konsert vi fikk være med på. Første nummer var “Aisatsu no uta”, en hilsningssang. Da ble publikum bedt om ikke å sitte stille å høre, men gå rundt i salen og hilse på folk de ikke kjente, ønske dem godt nytt år eller utveksle andre ønsker.

Det var en helt spesiell stemning gjennom hele konserten. Vi gikk fra å gapskratte over gode kommentarer fra fiolinisten til å lytte ettertenksomt til vakker musikk.

Det var rett og slett godt å være på nyttårsmøtet i Kashihara i år. Det var godt å le sammen. Og det var godt å bli begeistret sammen.

Jubileumsår
Kinki-kirken går nå inn i sitt femtiende år, et år der de økonomiske og personellmessige utfordringene kanskje er større enn noen gang. Men likevel fremstår KELK som en kirke som våger å møte problemene, og som evner å se framover og peke på det viktigste; At menighetene og de troende må ut og fortelle om Jesus.

Det norske misjonsselskap har i år “Våg mer” som tema. Dette er et godt tema som jeg føler også gjenspeiler det kirkeledelsen i KELK nå forsøker å få kirkens medlemmer med på. På mange måter tror jeg vi kan si at KELK i jubileumsåret understreker den misjonale dimensjonen av kirken. Det handler om å ikke bare være fornøyd med sånn ting er, men i tro på den evige og sanne Gud å våge å gå ut over egne grenser.

Vær med å be for Kinki-kirken i dette jubileumsåret. Stå sammen med de japanske kristne og be for dem.

En annerledes hilsningsrunde, akkompagnert av flott fiolinspill på Kinki-kirkens nyttårsmøte i Kashihara.

Jul med mange nye ansikter

Det var trangt om plassen også på gata utenfor Nankai kirke da menigheten arrangerte julekonsert.

Mange fant i julen veien til Nankai kirke for første gang. Menigheten hadde et omfattende program for å fortelle julebudskapet og trekke nye til kirken.

Hele desember var fylt med program i Nankai kirke. Siden kirken fremdeles er relativt ny på stedet og mange ikke kjenner til at kirken finnes, var det å gjøre kirken kjent en viktig del av julens program. Rundt seks tusen løpesedler ble lagt i postkasser i kirkens nabolag av menighetens medlemmer.

Variert program
Nankai International Christmas begynte julefeiringen den 3. desember. Da fyltes kirkesalen med deltakere fra menigheten, engelskklassene og også av folk vi ikke har sett i kirken før. “Julesanger fra mange land” var stikkordet, og i løpet av kvelden sang vi sanger på hele seks forskjellige språk.

Julefilmen, “Veien til Betlehem”, fortalte juleevangeliet på en historisk måte, og de mange besøkende gikk hjem med en utvidet forståelse om hva som egentlig skjedde den julen i Betlehem for så mange år siden.

Barnejul
Som jeg har skrevet før er en av de største utfordringene for japanske kirker å komme i kontakt med barn og unge. Men julen er jo kjent, og kirken er veldig bevisst på at det er VÅR høytid. De fleste japanske menigheter inviterer derfor med stor selvtillit bredt til egne julearrangement for barna.

Nankai menighet inviterte barna i området til “Christmas Kids Festa”, et par timers program med lek og moro, aktiviteter, sang og andakt. Nankai Junior Gospel Soul Children sang og til sammen 18 barn var samlet i kirken på lørdagen midt i desember.

Mot slutten av høsten i fjor, ble jeg og ettåringen bedt om å komme til en av barneskolene i distriktet her. Vi forteller om Norge og lærer barna litt engelsk. Da vi skulle komme i desember, ble vi bedt om å forteller hvorfor vi feirer jul. Så da fortalte vi med stor frimodighet juleevangeliet til dem.

Denne julen bød i det hele tatt på veldig mange muligheter til å fortelle juleevangeliet til folk. Etter en liten opptelling har jeg kommet fram til at jeg har fortalt historien om Jesu fødsel til mer enn hundre mennesker i løpet av desember. Et så stort tall har jeg aldri vært oppe i, så det er veldig oppmuntrende!

God stemning i kirkens vestibyle under dukkeutstillingen.

Bible Dolls
Det lengstvarende og mest omfattende programmet var  dukkeutstillingen i regi av Bible Dolls Ministry. En hel uke til ende var kirken åpen ettermiddag og kveld for besøkende som ville se dukkene.

Dukkeutstillingen består av 13 tablåer med små dukker. Hvert tablå illustrerer en scene i juleevangeliet. Utstillingen har tidligere blitt vist i Thailand og flere steder i Japan, og trakk godt med besøkende også i Nankai. I løpet av uka var besøkte mer enn 150 mennesker kirken.

Som en start på utstillingen hadde menigheten en julekonsert som samlet stufull kirke.

Julegudstjeneste og Candle Service
Julefeiring i Norge tror jeg i stor grad er knyttet opp mot bestemte datoer. Julaftenfeiring skjer alltid den 24. desember. I Japan er det annerledes.

Menighetens julegudstjeneste avholdes stort sett søndagen før julaften. Candle Service, som vel blir tilsvarende norsk julaftengudstjeneste, avholdes i Nankai menighet alltid den 23. desember. Det er en offentlig fridag, så da passer det best for folk å komme.

Både julegudstjenesten den 19. og lysmessen var gode samlinger der feiringen av Jesu komme stod i sentrum.

Håp for fremtiden
Desember var en ganske så hektisk måned, med mye som skjedde. Men det var en god måned. I de ulike programpostene i løpet av ukene før julaften tror jeg vi hadde bortimot 100 mennesker inne i kirken som ikke hadde vært her før, eller som sjelden kommer. I et samfunn der Jesus ikke er en del av julen, fikk vi dette året fortalt budskapet om Gud som ble menneske og tok bolig iblant oss.

Stadig flere mennesker har nå også kjennskap til Nankai kirke, og det det gir håp for fremtiden. Vi ber om at de som én gang har har tatt steget over dørstokken til kirken, skal gjøre det igjen og igjen, og at det som ble sådd denne julen en dag vil slå ut i en sterk tro på Jesus.

Stemningsfullt på lysmesse i Nankai kirke.

Veien til Betlehem – i Nankai

I går inviterte Nankai menighet til visning av filmen “Veien til Betlehem”. Det var ikke akkurat fullt hus, men til sammen på de to visningene vi hadde var vi 13 personer.

Det er ganske bra, synes jeg. Og det viktigste er faktisk heller ikke at vi er så mange, men at de som kommer får en god opplevelse.

“Veien til Betlehem” er en av mine absolutte julefavoritter. Filmen beskriver på en tillitsfull måte dramaet som utspilte seg i forbindelse med Jesu fødsel. En av deltakerne kommenterte etter filmen at hun hadde fått en ny forståelse av hva som skjedde de dagene for 2000 år siden.

Har du ikke sett filmen enda, anbefaler jeg den på det varmeste som en del av juleforberedelsene. Under kan du se traileren for “Veien til Betlehem”.

Juleprogrammet i gang

Nodoka Sugioka sang "Noël, noël" på fransk på Nankai International Christmas. Foto: Astrid Harbo

Kirkesalen var godt fylt opp da Nankai International Christmas gikk av stabelen sist fredag.

Nankai International Christmas er et engelskspråklig program rettet mot byens utenlandske innbyggere, kirkens engelskelever og andre som vil delta på et engelskspråklig program.

Jul på mange språk
Programmet var lagt i år opp med mye sang. Og det var ikke bare på engelsk vi sang. Deltakerne kunne også være med å synge og høre sanger på tysk, fransk, thai, norsk og japansk.

Andakten ble holdt på engelsk av Astrid Harbo, NMS’ representant i Japan, og tolket til japansk av presten i Nankai. De fleste deltakerne er japanere, og vil ikke forstå alt som blir sagt på engelsk, derfor tolker vi de viktigste programpostene.

Det internasjonale programmet i Nankai menighet byr også på fellesskap mellom deltakerne. Vi forsøker å skape en atmosfære for å bli bedre kjent. Bord med røde duker og stearinlys, pepperkaker og havreflarn kjøpt på IKEA og forskjellige typer quiz bidro til god stemning. Det at travle folk blir sittende igjen en time etter at programmet var avsluttet tyder på at folk trives.

God stemning med quiz! Foto: Astrid Harbo

Omfattende juleprogram
Nankai menighet har denne julen et omfattende program. Det har blitt lagt ned store krefter i arbeidet med å gjøre kirken kjent i lokalmiljøet. Ca seks tusen løpesedler har blitt lagt i postkassene til bydelens innbyggere av kirkens medlemmer og oss som arbeider i kirken.

Nankai International Christmas var første program ut. I dag står visning av filmen “Veien til Betlehem” på plakaten, og lørdag er det duket for eget juleprogram for barna.

Den største programposten skal gjennomføres i to bolker hver dag over en hel uke. Da er juleutstillingen til Bible Dolls Ministry hovedattraksjon i Nankai. Enkelt sagt er denne utstillingen juleevangeliet fortalt med scener små dukker.

Utstillingen har tidligere blitt vist i Thailand, USA og andre steder i Japan. Erfaringen fra tidligere utstillinger er folk kommer tilbake flere ganger, og også inviterer venner med seg.

Kanskje skjer det i Nankai også.

Vi håper at mange skal få høre om Jesus denne julen!

Vakker adventskrans i Nankai kirke. Foto: Astrid Harbo

 

Noen glimt fra høsten

Nå er det ekstremt lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Beklager, det er ingen gode unnskyldniger, men sånn ble det. Men for å komme i gang igjen må jeg bare legge ut bilder med noen glimt  fra høsten som er gått. Heretter har jeg planer om å legge ut mye oftere.

Nankai kirke fikk i begynnelsen av september urnerom i kirken. Det er ganske vanlig i japanske kirker å oppbevare urnene i kirken.

I september var Senboku menighet på tur til Altos, et lite leirsted langt inn i fjellene i Hyogo fylke. Det var et kjærkomment avbrekk for både deltakere og oss som arbeider i kirken. Her er det bilde fra morgengudstjenesten. Kl 7!

Denne høsten har jeg også hatt besøk av familie, slekt og gode venner. Her er vi samlet etter gudstjenesten i Izumisano kirke i slutten av september.

Nankai Junior Gospel Soul Children sang i kirken på familiegudstjenesten i slutten av oktober. Soul Children er inne i en veldig god periode nå, med stadig stigende deltakerantall. Vi har nå tolv barn/unge som kommer regelmessig. Kjempebra, med tanke på at vi startet for bare et år siden.

Et av høydepunktene i høst var seminaret om "Barns oppvekstvilkår i Japan" og "Forkynnelse til barn" som fant sted i begynnelsen av oktober. Seminaret samlet ca 15 deltakere til en engasjerende dag.

I november hadde Hannan Brass årets store konsert foran et publikum på 900 personer. En stor opplevelse for meg!

Kinki-kirken hadde i midten av november besøk av Arne Børresen som holdt foredrag for alle kirkens arbeidere om prestens og prestefamiliens mentale helse. Det var to utrolig viktige dager som jeg håper og tror kommer til å virke transformerende på kirken.

Velkommen til Geir

Geir Standenæs Larsen er allerede god i gang med ettåringstjenesten i Nankai. Her med to av deltakerne i engelskklassen.

Geir Strandenæs Larsen kom forrige uke til Nankai for å ta fatt på ettåringstjenesten her i Japan.

Geir skal bruke mesteparten av tiden til tjeneste i Nankai menighet, men også Tezukayama og Nishi-Nara menigheter får glede av å ha ham som medarbeider.

To ettåringer
Det norske misjonsselskap har dette skoleåret to ettåringer i Japan. Silje Amland, som var ettåring i Japan også i 2009-2010 har tatt fatt på sitt andre år her i Japan. Hun har hovedbase i Mukonoso menighet, men gjør tjeneste i flere av Kinki-kirkens menigheter.

Geir Strandenæs Larsen vil i Nankai menighet ha engelskundervisning og arbeidet med Soul Children som hovedoppgaver, i tillegg til relasjonsbyggende tiltak i menigheten.

Verdifulle medarbeidere
Ettåringene er svært verdifulle medarbeidere i menighetene de tjenestegjør i. Mange av menighetene er preget av en høy gjennomsnittsalder, og ettåringene er viktige miljøfaktorer for de få unge som er i menighetene. Ettåringene får også ofte en annen kontaktflate enn langtidsmisjonærene, og kan være viktige for å få nye mennesker inn i menighetene.

Vi får også med ettåringene et nytt blikk på menighetenes virksomhet som hjelper oss med å fornye arbeidet.

I løpet av mine åtte år i Japan har jeg hatt gleden av å samarbeide med mange ettåringer. Hver for seg har de alle vært forskjellige, men alle har gitt viktige bidrag til kirken.

Ettåringene Geir Strandenæs Larsen og Silje Amland, med representant Astrid Harbo i midten, på badetur til Misato-elven.

Tilbake i Japan – for siste gang

For en uke siden kom jeg tilbake til Japan etter å ha hatt en veldig fin sommerferie. Det er både godt og rart å være tilbake her denne gangen. Godt, fordi jeg trives veldig godt og har det bra her. Rart, fordi det er siste gang jeg kommer tilbake hit etter en sommerferie.

Jeg har  gått  inn i mitt siste tjenesteår her i Japan. Siden høsten 2001 har jeg, med et års avbrudd, bodd og arbeidet i landet, og jeg har hatt det veldig godt.

Det å komme inn i språk og kultur har vært spennende og jeg føler meg heldig som har fått oppleve alt her. Det siste året har jeg imidlertid kjent stadig mer på lengselen etter å bo i Norge, være nærmere familie og venner. Derfor har jeg bestemt meg for å avslutte tjenesten sommeren 2011.

Nå ser jeg fram til å yte full innsats i kirken dette siste året. Det er mange spennende ting som ligger foran; Soul Children har startet opp igjen etter høsten. Kanskje kan det være en del av det som fører barn og unge i Hannan til tro på Jesus? Vi er i gang med å tenke nytt rundt ungdomsarbeidet på sentralkirkelig plan. Samarbeidet mellom de tre menighetene viser stadig at det gir gevinst i å gjøre ting sammen.

Jeg gleder meg til året som ligger foran. Det er rart at jeg om et års tid ikke lenger skal være en del av alt dette. Men nå skal jeg prøve å ikke tenke så mye på at det er siste år.

Og både yte og nyte.

Aviser og paraplyer i plast

Vårt Land, pakket i plast!

Det er mange ting i Japan som er forbilledlig gode. Kundene får best mulig behandling. Servicen er stort sett på topp.

Det gjelder også Japan Post, som har ansvar for den ordinære postomdelingen i Japan.

Avis i plast
Gjennom Bladmisjonen får misjonærene mulighet til å abonnere på avisen Vårt Land til lik pris som om vi hadde bodd i Norge. Tre-fire dager etter utgivelse i Norge ligger avisen i postkassen min her.

Men noen dager regner det. Og selv om postkassen min er stor og relativt tett, kan det komme litt regn inn.  Og våte aviser er ikke noe særlig. Men de dagene yter postmannen fra  Japan Post en spesiell service.

Avisen blir lagt i plast på postkontoret.

Deretter tar postmannen mopeden, som postmenn i Japan alltid bruker, og tar fatt på postomdelingen. Og avisen kommer knusk tørr innomhus, selv om postkassen er aldri så fuktig.

Paraplyer i plast
Butikkene yter en noe tilsvarende service. På regndager setter fram lange, smale plastposer, akkurat passe til å stikke  paraplyen inn.

Hensikten er at kundene ikke skal bli våte av de regntunge paraplyene.

Så kan man jo diskutere det miljøvennlige i alt dette. Men at det er god service som kundene setter pris på, det er det i hvert fall ingen tvil om.

Løkdunst og rautende frosker

Bullfrogs har høyt støynivå...!

Det sørlige Osaka har om lag en halv million innbyggere. Høyt innbyggertall til tross, det er lett å få følelsen av at man er på landet her.

For selv om det er mye folk er det store områder med dyrket mark. Japan  har selvsagt stor risproduksjon, men også andre ting dyrkes. I nærområdene her har også mange privatpersoner leid åker til bruk som kjøkkenhager. Der dyrkes det foruten ris også vanlige grønnsaker.

Sør-Osaka = løk
Senshu, som er navnet på området her sør i Osaka, er kjent for løkproduksjon. I løpet av vinteren og våren har det blitt dyrket store mengder løk.

Nå har tiden kommet for innhøsting. Løkbladene kuttes av og løken legges i kasser eller store hauger rundt omkring.

Og det er en umiskjennelig dunst av løk over store deler av de landlige områdene her.

Tusenvis av frosker
Rismarkene ligger rett i nærheten av byggefeltet der jeg bor. Når rismarkene fylles med vann og risplantene blir satt ut kommer også froskene. Tusenvis av små (søte?) frosker som kvekker om kapp skaper sammen et ganske høyt støynivå.

For et par måneder snakket jeg med en som bodde rett ved siden av rismarkene. Han fortalte meg at det nesten av vanskelig å bo der i når froskene kvekker, for det er ikke ørens lyd å få.

Froskeraut
Jeg bor heldigvis et lite stykke fra rismarkene, så jeg hører ikke lyden av småfroskene så godt. Bullfrogen, derimot, den er høylydt til stede i vannkanten i tjernet rett nedenfor huset.

I mai i fjor hørte jeg rauting ikke langt fra huset mitt. Men det tok lang tid før jeg forstod hvor rautingen kom fra. Jeg ante jo ikke at frosker kunne lage slike lyder, og ikke kunne jeg se noe dyr heller. Bullfrogen er nemlig ganske sky, og oppholder seg stort sett blikk stille i buskaset ved vannkanten eller med bare øynene vakende over vannkanten.

Det høres kanskje litt rart ut at jeg kaller lyden froskene lager for rauting. Men det høres virkelig ut som kyr som rauter når de setter i gang. Og de har et veldig lydnivå.

Froskene holder daglige konserter fra midte av mai til langt ut i september.

Men litt koselig er det også
Man skulle kanskje tro at det ikke er noe særlig med hverken løkdunst eller rautende frosker. Men det er utrolig hva man kan bli vant til.  Jeg synes faktisk det er litt koselig. Da vet jeg at sommeren er rett rundt hjørnet.

Og så er det en tid da det er mange som er ute og arbeider. Det er akkurat passe temperatur til å være ute. På min vei til og fra kirken kommer jeg ofte i prat med folk som arbeider i grønnsakshagene sine. En kjempefin tid og mulighet til å komme i kontakt med folk.

Mange bekjente, både folk i kirken og naboer, har også grønnsakshager. De er hyggelige og kommer rett som det er med en pose med løk, noen grønnsaker eller en bukett blomster til meg.

En av de søte små froskene. Her oppå IKEA-duken på hagebordet mitt. En bitteliten frosk, 3-4 cm(?), med en kraftig stemme.

Tre bullfrogs, av den rautende arten.

Morsdag med mening

Ingebjørg Mikaelsen talte til en kirke fullsatt kirkesal i Nankai.

Over hele Japan var det søndag fokus på mødrene. Nankai menighet inviterte til en spesiell morsdag med pianokonsert og tale om morsrollen.

Kirkesalen i Nankai kirke var fylt til siste plass av forventningsfulle mødre i flere generasjoner.

Ingebjørg Mikaelsen er misjonær, født i Japan av norske foreldre, har amerikansk ektemann og fire barn, som er bosatt i flere forskjellige land. Søndag inviterte vi henne til Nankai for å fortelle om morsrollen sett fra hennes ståsted.

Fokus på morsrollen
Hele søndagen i Nankai menighet hadde fokus på morsdagen. I gudstjenesten ble morsrollen fremhevet både gjennom sanger, bønner og i talen.

- Hva er det som binder sammen? Det er kjærligheten, fortalte Ingebjørg Mikaelsen, som hadde tale i gudstjenesten. Det å være mor handler om å ha kjærlighet til sine barn, og å vise dem den. Vær raus med kjærligheten, oppfordret hun forsamlingen som var samlet til gudstjeneste.

Mother’s Day Special
Søndag ettermiddag  var det klart for konsert og temasamling der Ingebjørg Mikaelsen fortalte om egne erfaringer som mor, og kom med mange innspill til unge, usikre mødre om hvordan det kan være fint å tenke om egen rolle som mor.

Spesielt trakk hun fram viktigheten med å være synlig og til stede for barna. Mange mødre er veldig usikre på om de er gode nok, om de gjør de riktige tingene og om barnas reaksjonsmønster er “riktig”. De mange innspillene mødrene fikk falt derfor i god jord. Og mange gav uttrykk for stor tilfredshet med det de fikk høre.

Del to av programmet på morsdagen var en liten pianokonsert med Yoshiko Negoro. Hun er pianolærer og har tilknytning til Nankai menighet. En stor del av de besøkende var folk som lærer å spille piano hos henne.

Negoro fremførte sanger både alene og i tospill sammen med en av sine elever. En nydelig liten konsert satte et flott punktum på morsdagsfeiringen i Nankai.

Dette trekløveret fremførte i gudstjenesten tradisjonelle japanske sanger om mødrene.