Livet i Japan

Konsert med Bjørn Eidsvåg i Spangereid i 2005.

Bjørn Eidsvåg har skrevet mengder med gode tekster. I går ble mange av deltakerne på gudstjenesten i Nankai menighet beveget av den sterke teksten i Bjørn Eidsvågs sang “Kyrie”.

Gårsdagens preken i Nankai menighet handlet om Peter som fornektet Jesus. Naoki Sugioka, presten i Nankai som på åttitallet bodde to år i Norge og fremdeles snakker godt norsk, var predikant.

Jeg satt på nabokontoret da han forberedte prekenen. Etter en stund kom han nynnende på en melodi, “Kyrie” av Bjørn Eidsvåg. Begge var enige om at den sangen har en kjempegod tekst. Den ville vi bruke i gudstjenesten.

Vi endte vi opp med at han skulle spille gitar og jeg synge sangen på norsk. Så oversatte vi tekstens innhold til japansk og viste på storskjerm etter hvert som jeg sang.

Det er virkelig en flott sang som mange nordmenn har blitt beveget av. I går var det mange japanere som ble rørt av den sterke teksten, og som takket spesielt for sangen etter gudstjenesten.

Lite japanskprodusert
Dessverre har ikke japansk kirkeliv fostret mange store tekstforfattere enda. Selvsagt har også japanere skrevet gode, kristne sangtekster, men slår man opp i salmeboken er det en overvekt av salmer fra utlandet. Både USA, England, Tyskland, Norge og Sverige er godt representert med mange salmer.

Ser man på de nyere lovsangene finnes det en del japanskproduserte sangtekster, men i overveiende grad er sangene importert fra utlandet. I det siste har spesielt sanger fra Hillsong i Australia blitt populære i kirkens ungdomsmiljø.

Ser vi på sangene i norske kristne miljøer finner vi nok en del av de samme tendensene der, så vi skal nok ikke trekke dette for langt. Men det er i hvert fall en problemstlling jeg tror er viktig å ha et visst fokus på.

En japansk Bjørn Eidsvåg?
Heldigvis finnes det noen miljøer innenfor japansk kristenhet som har begynt å komponere kristen musikk på eget språk. Blant annet er det et musikkmiljø i en menighet på Okinawa (japansk øy langt sør i Stillehavet) som har produsert flere sanger med gode tekster på japansk. De har også tatt i bruk elementer av folkemusikk i produksjonen sin. Vi har brukt noen av disse sangene i menighetene jeg arbeider, og særlig bruken av japansk kultur i sangene vekker oppsikt på en positiv måte.

Vi er heldige i Norge som i årevis har hatt mange gode tekstforfattere i det kirkelige landskap. Når trossannheter blir uttrykt på en poetisk eller ny måte kan de gi ny innsikt i egen tro. Så takk til Bjørn Eidsvåg og andre som gjennom tekstene har hjulpet oss til å forstå og uttrykke troen på en ekte og nær måte.

Enhver kultur har behov for å tolke troen innenfor egne kulturelle rammer, på eget språk. Så langt jeg har oversikt er det få personer i Japan som til nå har klart dette. Det finnes så vidt jeg vet ingen kristne japanske artister som samler kristenheten i Japan. Søndag hadde vi Bjørn Eidvåg på japansk i Nankai kirke.

Tenk om vi snart kunne få en japansk Bjørn Eidsvåg?