Livet i Japan

Geir Standenæs Larsen er allerede god i gang med ettåringstjenesten i Nankai. Her med to av deltakerne i engelskklassen.

Geir Strandenæs Larsen kom forrige uke til Nankai for å ta fatt på ettåringstjenesten her i Japan.

Geir skal bruke mesteparten av tiden til tjeneste i Nankai menighet, men også Tezukayama og Nishi-Nara menigheter får glede av å ha ham som medarbeider.

To ettåringer
Det norske misjonsselskap har dette skoleåret to ettåringer i Japan. Silje Amland, som var ettåring i Japan også i 2009-2010 har tatt fatt på sitt andre år her i Japan. Hun har hovedbase i Mukonoso menighet, men gjør tjeneste i flere av Kinki-kirkens menigheter.

Geir Strandenæs Larsen vil i Nankai menighet ha engelskundervisning og arbeidet med Soul Children som hovedoppgaver, i tillegg til relasjonsbyggende tiltak i menigheten.

Verdifulle medarbeidere
Ettåringene er svært verdifulle medarbeidere i menighetene de tjenestegjør i. Mange av menighetene er preget av en høy gjennomsnittsalder, og ettåringene er viktige miljøfaktorer for de få unge som er i menighetene. Ettåringene får også ofte en annen kontaktflate enn langtidsmisjonærene, og kan være viktige for å få nye mennesker inn i menighetene.

Vi får også med ettåringene et nytt blikk på menighetenes virksomhet som hjelper oss med å fornye arbeidet.

I løpet av mine åtte år i Japan har jeg hatt gleden av å samarbeide med mange ettåringer. Hver for seg har de alle vært forskjellige, men alle har gitt viktige bidrag til kirken.

Ettåringene Geir Strandenæs Larsen og Silje Amland, med representant Astrid Harbo i midten, på badetur til Misato-elven.

For en uke siden kom jeg tilbake til Japan etter å ha hatt en veldig fin sommerferie. Det er både godt og rart å være tilbake her denne gangen. Godt, fordi jeg trives veldig godt og har det bra her. Rart, fordi det er siste gang jeg kommer tilbake hit etter en sommerferie.

Jeg har  gått  inn i mitt siste tjenesteår her i Japan. Siden høsten 2001 har jeg, med et års avbrudd, bodd og arbeidet i landet, og jeg har hatt det veldig godt.

Det å komme inn i språk og kultur har vært spennende og jeg føler meg heldig som har fått oppleve alt her. Det siste året har jeg imidlertid kjent stadig mer på lengselen etter å bo i Norge, være nærmere familie og venner. Derfor har jeg bestemt meg for å avslutte tjenesten sommeren 2011.

Nå ser jeg fram til å yte full innsats i kirken dette siste året. Det er mange spennende ting som ligger foran; Soul Children har startet opp igjen etter høsten. Kanskje kan det være en del av det som fører barn og unge i Hannan til tro på Jesus? Vi er i gang med å tenke nytt rundt ungdomsarbeidet på sentralkirkelig plan. Samarbeidet mellom de tre menighetene viser stadig at det gir gevinst i å gjøre ting sammen.

Jeg gleder meg til året som ligger foran. Det er rart at jeg om et års tid ikke lenger skal være en del av alt dette. Men nå skal jeg prøve å ikke tenke så mye på at det er siste år.

Og både yte og nyte.