Livet i Japan

Smekkfullt på nyttårsmøte i Kinki-kirken.

Feiringen av 50-årsjubileet til Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELK) ble innledet med en smekkfull Kashihara kirke da kirkesamfunnet 10. januar hadde sitt årlige nyttårsmøte. Sentralt stod jubileumstemaet, “Fra takk til utsendelse”.

KELK har i en årrekke arrangert nyttårsmøter ved inngangen til det nye året. Da samles deltakere fra de fleste av kirkens menigheter til forkynnelse, lovsang og fellesskap. Mer enn 150 deltakere fylte alle stolene og vel så det på årets nyttårsmøte.

Poster til bruk for å invitere folk til gudstjeneste.

Det viktigste
Kirken har i en årrekke vært preget av bekymring og uro for fremtiden, knyttet til både økonomi og rekruttering av nytt personell. Når det har vært lav deltakelse på kirkens ungdomsarrangementer har mange med lengsel tenkt tilbake til tiden da det var venteliste for å bli med på kirkns skileirer. Sånn er det definitivt ikke nå.

I sin nyttårshilsen understrekte derimot kirkepresident Shigeo Sueoka at det nå er tid for å se framover. – Vi må finne tilbake til det som er basisen vår, og så må vi gå ut. La jubileumsåret bli et år der vi går ut, sa presidenten. Fra takk til utsendelse.

Visjonen om å nå videre ut over egne grenser preget hele dagen i Kashihara. Der ble også nye plakater presentert som en hjelp for menighetene til å annonsere for gudstjenester og andre arrangement i kirkene. Kirkeledelsen ønsker at jubileumsåret skal bli et år der kirken ekspanderer.

Stor deltagelse
Årets nyttårsmøte trakk flere deltakere enn vanlig. Selv følte jeg hele stemningen i forsamlingen var annerledes enn jeg har opplevd før. Det var akkurat som om det var en forventning i luften som ikke pleier å være der.

Formiddagsmøtet bestod av rungende sanger, en flott, nyskapende barneandakt, og en engasjerende tale av en prest som ikke hører til Kinki-kirken.

Ettermiddagsmøtet var viet til en flott piano- og fiolinkonsert. “Duo Takase” er et kristent ektepar som begge er profesjonelle musikere.

Men det var ingen vanlig klassisk konsert vi fikk være med på. Første nummer var “Aisatsu no uta”, en hilsningssang. Da ble publikum bedt om ikke å sitte stille å høre, men gå rundt i salen og hilse på folk de ikke kjente, ønske dem godt nytt år eller utveksle andre ønsker.

Det var en helt spesiell stemning gjennom hele konserten. Vi gikk fra å gapskratte over gode kommentarer fra fiolinisten til å lytte ettertenksomt til vakker musikk.

Det var rett og slett godt å være på nyttårsmøtet i Kashihara i år. Det var godt å le sammen. Og det var godt å bli begeistret sammen.

Jubileumsår
Kinki-kirken går nå inn i sitt femtiende år, et år der de økonomiske og personellmessige utfordringene kanskje er større enn noen gang. Men likevel fremstår KELK som en kirke som våger å møte problemene, og som evner å se framover og peke på det viktigste; At menighetene og de troende må ut og fortelle om Jesus.

Det norske misjonsselskap har i år “Våg mer” som tema. Dette er et godt tema som jeg føler også gjenspeiler det kirkeledelsen i KELK nå forsøker å få kirkens medlemmer med på. På mange måter tror jeg vi kan si at KELK i jubileumsåret understreker den misjonale dimensjonen av kirken. Det handler om å ikke bare være fornøyd med sånn ting er, men i tro på den evige og sanne Gud å våge å gå ut over egne grenser.

Vær med å be for Kinki-kirken i dette jubileumsåret. Stå sammen med de japanske kristne og be for dem.

En annerledes hilsningsrunde, akkompagnert av flott fiolinspill på Kinki-kirkens nyttårsmøte i Kashihara.

Det var trangt om plassen også på gata utenfor Nankai kirke da menigheten arrangerte julekonsert.

Mange fant i julen veien til Nankai kirke for første gang. Menigheten hadde et omfattende program for å fortelle julebudskapet og trekke nye til kirken.

Hele desember var fylt med program i Nankai kirke. Siden kirken fremdeles er relativt ny på stedet og mange ikke kjenner til at kirken finnes, var det å gjøre kirken kjent en viktig del av julens program. Rundt seks tusen løpesedler ble lagt i postkasser i kirkens nabolag av menighetens medlemmer.

Variert program
Nankai International Christmas begynte julefeiringen den 3. desember. Da fyltes kirkesalen med deltakere fra menigheten, engelskklassene og også av folk vi ikke har sett i kirken før. “Julesanger fra mange land” var stikkordet, og i løpet av kvelden sang vi sanger på hele seks forskjellige språk.

Julefilmen, “Veien til Betlehem”, fortalte juleevangeliet på en historisk måte, og de mange besøkende gikk hjem med en utvidet forståelse om hva som egentlig skjedde den julen i Betlehem for så mange år siden.

Barnejul
Som jeg har skrevet før er en av de største utfordringene for japanske kirker å komme i kontakt med barn og unge. Men julen er jo kjent, og kirken er veldig bevisst på at det er VÅR høytid. De fleste japanske menigheter inviterer derfor med stor selvtillit bredt til egne julearrangement for barna.

Nankai menighet inviterte barna i området til “Christmas Kids Festa”, et par timers program med lek og moro, aktiviteter, sang og andakt. Nankai Junior Gospel Soul Children sang og til sammen 18 barn var samlet i kirken på lørdagen midt i desember.

Mot slutten av høsten i fjor, ble jeg og ettåringen bedt om å komme til en av barneskolene i distriktet her. Vi forteller om Norge og lærer barna litt engelsk. Da vi skulle komme i desember, ble vi bedt om å forteller hvorfor vi feirer jul. Så da fortalte vi med stor frimodighet juleevangeliet til dem.

Denne julen bød i det hele tatt på veldig mange muligheter til å fortelle juleevangeliet til folk. Etter en liten opptelling har jeg kommet fram til at jeg har fortalt historien om Jesu fødsel til mer enn hundre mennesker i løpet av desember. Et så stort tall har jeg aldri vært oppe i, så det er veldig oppmuntrende!

God stemning i kirkens vestibyle under dukkeutstillingen.

Bible Dolls
Det lengstvarende og mest omfattende programmet var  dukkeutstillingen i regi av Bible Dolls Ministry. En hel uke til ende var kirken åpen ettermiddag og kveld for besøkende som ville se dukkene.

Dukkeutstillingen består av 13 tablåer med små dukker. Hvert tablå illustrerer en scene i juleevangeliet. Utstillingen har tidligere blitt vist i Thailand og flere steder i Japan, og trakk godt med besøkende også i Nankai. I løpet av uka var besøkte mer enn 150 mennesker kirken.

Som en start på utstillingen hadde menigheten en julekonsert som samlet stufull kirke.

Julegudstjeneste og Candle Service
Julefeiring i Norge tror jeg i stor grad er knyttet opp mot bestemte datoer. Julaftenfeiring skjer alltid den 24. desember. I Japan er det annerledes.

Menighetens julegudstjeneste avholdes stort sett søndagen før julaften. Candle Service, som vel blir tilsvarende norsk julaftengudstjeneste, avholdes i Nankai menighet alltid den 23. desember. Det er en offentlig fridag, så da passer det best for folk å komme.

Både julegudstjenesten den 19. og lysmessen var gode samlinger der feiringen av Jesu komme stod i sentrum.

Håp for fremtiden
Desember var en ganske så hektisk måned, med mye som skjedde. Men det var en god måned. I de ulike programpostene i løpet av ukene før julaften tror jeg vi hadde bortimot 100 mennesker inne i kirken som ikke hadde vært her før, eller som sjelden kommer. I et samfunn der Jesus ikke er en del av julen, fikk vi dette året fortalt budskapet om Gud som ble menneske og tok bolig iblant oss.

Stadig flere mennesker har nå også kjennskap til Nankai kirke, og det det gir håp for fremtiden. Vi ber om at de som én gang har har tatt steget over dørstokken til kirken, skal gjøre det igjen og igjen, og at det som ble sådd denne julen en dag vil slå ut i en sterk tro på Jesus.

Stemningsfullt på lysmesse i Nankai kirke.