Livet i Japan

Nå er det ekstremt lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Beklager, det er ingen gode unnskyldniger, men sånn ble det. Men for å komme i gang igjen må jeg bare legge ut bilder med noen glimt  fra høsten som er gått. Heretter har jeg planer om å legge ut mye oftere.

Nankai kirke fikk i begynnelsen av september urnerom i kirken. Det er ganske vanlig i japanske kirker å oppbevare urnene i kirken.

I september var Senboku menighet på tur til Altos, et lite leirsted langt inn i fjellene i Hyogo fylke. Det var et kjærkomment avbrekk for både deltakere og oss som arbeider i kirken. Her er det bilde fra morgengudstjenesten. Kl 7!

Denne høsten har jeg også hatt besøk av familie, slekt og gode venner. Her er vi samlet etter gudstjenesten i Izumisano kirke i slutten av september.

Nankai Junior Gospel Soul Children sang i kirken på familiegudstjenesten i slutten av oktober. Soul Children er inne i en veldig god periode nå, med stadig stigende deltakerantall. Vi har nå tolv barn/unge som kommer regelmessig. Kjempebra, med tanke på at vi startet for bare et år siden.

Et av høydepunktene i høst var seminaret om "Barns oppvekstvilkår i Japan" og "Forkynnelse til barn" som fant sted i begynnelsen av oktober. Seminaret samlet ca 15 deltakere til en engasjerende dag.

I november hadde Hannan Brass årets store konsert foran et publikum på 900 personer. En stor opplevelse for meg!

Kinki-kirken hadde i midten av november besøk av Arne Børresen som holdt foredrag for alle kirkens arbeidere om prestens og prestefamiliens mentale helse. Det var to utrolig viktige dager som jeg håper og tror kommer til å virke transformerende på kirken.

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i “J 3:16″, som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.