Livet i Japan

God deltakelse på lederseminaret i Izumisano kirke.

Menighetsrådene i Izumisano, Nankai og Senboku var forrige søndag samlet til lederseminar i regi av områdeprosjektet, J 3:16.

- I Kinki-kirken er det ofte bare prestene som blir sett på som ledere. Men presten har ansvar for menigheten sammen med menighetsrådet, sa Terumitsu Hagenoshita, prest i Senboku kirke, ved innledningen til lederseminaret.

Områdeprosjektet J 3:16 inviterte til menighetsrådene i de tre menighetene i prosjetet til lederseminar. Hovedhensikten med seminaret var å styrke lederidentiteten til  medlemmene av menighetsrådene.

Leder for VIP Osaka, en kristen organisasjon for business-folk, Zenichi Umetsu, hadde hovedinnlegget på seminaret. Han la tungt innover deltakerne viktigheten av å forkynne evangeliet til de som ennå ikke har hørt det.

VIP-organisasjonen tiltrekker seg businessfolk som til vanlig ikke har noen kontakt med kirken. Denne gruppen mennesker vil ha ganske stor terskel for å gå til en kirke, men møtene i VIP har lav terskel.

Viktig utfordring
I en undersøkelse gjort for noen år siden ble japanere spurt om hvilken religion de ville skifte til hvis de skulle skifte religion. 23 prosent svarte at de ville velge kristendommen. Tallet er nok lavere i dag, men viser at det er mange som er positive til kristendommen.

VIP-klubbene er mangfoldige og arbeider på mange måter, men alle har samme mål; å fortelle nye mennesker om Jesus. Også menighetene må være mangfoldige. Det finnes ikke én arbeidsmåte som er rett.

Jeg tror at menighetene har mye å lære av arbeidet til VIP. De har evnet å lage en lav terskel for deltakelse i programmet deres. Hva kan menighetene i J 3:16 gjøre for å senke terskelen til programmet i de tre menighetene?

Ledersamlingen for to uker siden var den første i sitt slag. Foreløpig er det ikke bestemt noen oppfølger, men jeg håper og tror at vi kan ha en ny ledersamling for menighetsrådene neste år. Forhåpentligvis vil dette føre til en større bevissthet om lederskap i Kinki-kirken.

Misjonærene i NMS sender av og til brev til samarbeidspartnere i menigheter, misjons- og kvinneforeninger. For noen dager siden sendte jeg dette:

Kjære venner!
Jeg leser på internett og ser på bilder jeg har fått at vinteren har vært kald og snørik i Norge. Vinteren i Japan har vært ganske normal i år. Det vil si temperaturer på mellom en og ti grader. Det høres kanskje behagelig ut, men med trekkfulle hus føles det faktisk ganske så kaldt. Flere ganger har jeg stått opp til seks grader i stua om morgenen, selv om det var varmt og godt der kvelden før. Nå er jeg glad det går mot vår.

Soul Children
Det er mange spennende ting å rapportere fra kirken her i Japan denne gangen.  Menigheten i Japan fikk i desember besøk av et team med studenter fra Bibelskolen i Grimstad.  De deltok med mye godt program. En kveld inviterte vi til en spesiell gospelkonsert. 1500 løpesedler ble distribuert i bydelen, og kirken ble fylt opp til siste plass.

Uka etter arrangerte vi Soul Children-seminar. Som jeg har skrevet før, har vi i Nankai menighet i lengre tid strevd med å finne ut hvordan vi kan få ungdom inn i kirken. “Soul Children” er en form for barne-/ungdomskor som har vokst fram i Norge de siste årene. Kort fortalt hviler arbeidet på tre pilarer; en musikkform som ungdom kjenner seg igjen i, forkynnelse av evangeliet og godt fellesskap. Soul Childrens måte å arbeide på er en svært hensiktsmessig form å arbeide med barn og unge også i Japan.

Seminaret samlet ni ungdommer til to dager med mye sang, bevegelse, leker, forkynnelse og fellesskap. Avslutningsvis holdt seminardeltakerne konsert. Omkvedet blant deltakerne var at dette ville de gjøre igjen. Soul Children i Japan var et faktum.

I midten av januar hadde vi derfor første øvelse i Nankai junior gospel Soul Children. Fem ungdommer deltok, og vi var vel omtrent like mange ledere, så vi ble et flott lite kor som hadde det veldig bra sammen. Vi har øvelser to ganger i måneden. Vær gjerne med å be om at Soul Children kan bli et godt redskap for å nå barn og unge i distriktet.

Kids Gospel i Senboku
Mot slutten av høsten i fjor startet vi opp Kids Gospel i Senboku menighet. Kids gospel er et arbeid for de minste barna, med aldersgrense fra fem til ti år. Opplegget er ganske enkelt, men veldig moro. Vi starter med en lek, fortsetter med sang, har en bildefortelling fra Bibelen og avslutter med litt sang. Alt gjennomført på tre kvarter søndag morgen fra klokka halv ti.

Vi har ikke promotert Kids Gospel veldig mye. Derfor var vi veldig glade da det kom barn vi ikke kjente fra før, men som hadde blitt invitert av vennene sine. Stort sett er det tre-fire barn på samlingene, så det er ikke de store skarene. Likevel tror jeg det er et viktig arbeid. For på Kids Gospel er barna i sentrum for oppmerksomheten. Der får de høre fortellinger om Jesus fortalt så de forstår dem.

Lederutvikling og fellesskap
J 3:16, samarbeidsprosjektet mellom menighetene i Senboku, Izumisano og Nankai, går snart inn i år nummer to. Vi har gjort mange viktige erfaringer det første året om hva og hvordan vi bør gjøre forskjellige ting. Hovedmålene i prosjektet er å styrke fellesskapet mellom menighetene, samt å styrke de utadrettede arbeidet.

Det første året har vi stort sett fokusert på fellesskap. To samlinger med helt forskjellig profil bidro til å skape nye relasjoner mellom folk i de ulike menighetene.

I april skal J 3:16 arrangere lederseminar for menighetsrådene. Vi tror det er viktig å utvikle medlemmene i menighetsrådene sin selvforståelse som ledere i menighetene. For å utvide horisonten har vi invitert en næringslivsleder for å snakke om ledelse i næringslivet. I tillegg skal en av prestene her snakke om ledelse ut fra et bibelsk perspektiv.

For å styrke det utadrettede arbeidet planlegger vi i oktober å arrangere et seminar om barnearbeid. Da inviterer vi ledere i barnearbeidet i de ulike menighetene i Osaka og Wakayama fylker til en dag fylt med kreativitet og nye tanker.

Nye samlinger er ikke viktig i seg selv, men jeg håper disse nyskapningene kan bidra til at arbeidet i de ulike menighetene får en ny og mer målrettet visjon.

Jordskjelv og tsunami
For ikke mange dagene siden var det store jordskjelvet i Chile. Man skulle tro at noe som skjer i Sør-Amerika ikke har så mye med Japan å gjøre. Men etter jordskjelvet begynte vannet i Stillehavet å bevege seg. Det er ikke så mange øyer mellom Chile og Japan.

Bølgen som begynte på andre siden av Stillehavet gikk derfor hele veien hit til oss.

Det er første gang på mine åtte år i Japan jeg har opplevd tsunami-varsel. Her i Osaka var det varsel på en halv meters bølgehøyde, så det var ikke så farlig her. Men lenger nord i Japan var det varsel om tre meter høy tsunami. Hvor høyt det til slutt ble vet jeg ikke, men TV-bildene viste at vannet hadde gått ganske så høyt opp på land. Jeg hadde ikke så stor kunnskap om tsunami, og så for meg en stor bølge som veltet innover. Men det jeg så på TV virket mer på det vi på norsk kaller springflo (dog en veldig rask en). Heldigvis var det bare materielle skader her.

Jordskjev og tsunami er jo ikke noe vi trenger å forholde oss så veldig mye til i Norge. Her i Japan er det en ubehagelig realitet som alltid ligger i bakhodet at kan skje. Mine bønner og tanker går i disse dager ofte til ofrene i Chile og på Haiti. De trenger virkelig også vår omsorg og oppmerksomhet i denne vanskelige tiden.

Til slutt vil jeg nok en gang takke for omsorg og forbønn for meg og det arbeidet jeg får være en del av. Det er godt å vite at det er mange som har engasjement for misjon!

En velsignet påske ønsker jeg dere alle!

Vennlig hilsen
Odd Bjarne Ellefsen

For et par uker siden møttes nesten tretti personer fra de tre menighetene i J 3:16, Senboku, Izumisano og Nankai, til felles lunsj i Rinku-parken.

Med en av Japans høyeste bygninger bak oss og Kansai Internasjonale flyplass foran oss var rammene for pikniken god. I det nydelige været tror jeg vi oppnådde hensikten med pikniken. Nemlig å bli bedre kjent med hverandre. Frem til nå har de tre menighetene vært ganske atskilt, med få sosiale møtepunkt.

Programmet var enkelt; lunsj med medbragt mat, sanger og litt program fra hver menighet. Nå gleder vi oss til neste gang vi kan samles og bli enda bedre kjent!

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i “J 3:16″, som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

Sist søndag kom Terumitsu Hagenoshita, visepresident i Kinki-kirken, til Nankai og Izumisano kirker for å foreta den formelle innsettelsen i tjenesten for pastor Sugioka og meg. 

Jeg fikk gleden av å forrette liturgien frem til prekenen, som Sugioka hadde. Menigheten i Nankai talte ca 25 personer, mens vi var ca 10 i Izumisano. Ingen av menighetene er store, men jeg tror det er store muligheter for begge. 

Nå har vi fått forbønn for tjenesten vi går inn i, og jeg vet det er mange som ofte ber for både menighetene og oss som arbeider her. Når det tærer på kreftene og vi ikke vet hva vi skal gjøre er det godt å vite at det ikke er i egen kraft vi arbeider her.

I tiden som kommer regner jeg med at det blir mange samtaler og drøftinger om hva vi skal gjøre og ikke gjøre for å samle så mange som mulig til menighetene her i sør-Osaka. Be gjerne om at vi får visdom til å ta de riktige valgene.