Livet i Japan

I dag dro hele Mandalsgjengen til Kyoto. Den gamle keiserbyen sydet med turister. Det er skoleferie i Japan nå, og store mengder kinesere, koreanere og amerikanere valfarter til byen som har 1863 templer.

Kirsebærtrærne har bare så vidt begynt å blomstre, men er allerede et flott syn.

Det var var iskaldt i dag. Faktisk snødde det ganske tett mot slutten av dagen, så det ble nok en litt annerledes tur enn mange hadde forventet.  Men humøret er bra, og folk har det bra. Vi avsluttet dagen med eksklusivt japansk måltid.

Her er vi i Kiymizudera, tempelet som har en mer enn tusen år lang historie.

Folksomt i gatene.

Vi fylte for alvor opp taxien på vei til gulltempelet.

Hele gjengen foran gulltempelet i Kyoto.

Nye smaker for norske ganer da vi smakte på ekte japansk mat!

Gårsdagens hagebasar ble en strålende suksess. Sola skinte, mer enn 400 personer strømte til Harkmark og stemningen var upåklagelig.

Flott sang av Ylva og Svein Lindland markerte starten på den fjerde hagebasaren på Harkmark. Anne Mari Topland, med ni års erfaring som misjonær i Japan, hadde andakt og sang nydelig. Og foruten åresalg og loddsalg var det aktiviteter for barna, matsalg og infovegg om Japan på basaren.

Det ble solgt lodd på bøker, årer og pølser, kaffe og kaker for ca. 105 000 kroner. En utrolig sum! Det er ny rekord for denne basaren. Overskuddet går til Det Norske Misjonsselskap sitt arbeid i Japan.

Tusen takk til alle som har bidratt, både med kakebaking, annen praktisk hjelp og til alle som kjøpte mat og lodd!

Den store hagebasaren på Harkmark nærmer seg med stormskritt. På bildet ser dere min mor, Ragnhild Ellefsen, med mange av gevinstene som skal loddes ut på tirsdag. Gevinstene er gitt av mange gjennom hele året.

Nå er det de siste forberedelsene til den store basardagen på tirsdag som foregår. Forhåpentligvis vil tunet på Harkmark igjen syde av liv og forventninger om en gevinst eller to. Værmeldingen for tirsdag ser for øyeblikket også ganske bra ut. Men været kan vi uansett ikke gjøre noe med. Med flere store telt er vi forberedt på det meste.

Så er du i nærheten av Mandal tirsdag 11. august er du hjertelig velkommen. Basaren begynner kl. 17, og det er skiltet på Harkmark.

Tirsdag 11. august braker det løs igjen. Da er det tid for den årlige hagebasaren på Harkmark.

Vi får i år besøk av tidligere Japan-misjonær, Anne Mari Topland. Ellers blir det tradisjonelt program med massevis av åresalg og gevinster, salg av pølser og gode kaker, Japanbilder i garasjen, leker for barna og mye, mye mer.

Basar er kjempegøy. Ta med deg vennene dine og kom!

Selv om det blir stadig færre nordmenn i Japan blir gode tradisjoner med 17. mai-feiring opprettholdt med stil. I år fant feiringen sted i bibelskolens lokaler i Kobe.

Det pøsregnet, så det var aldri aktuelt å gå utendørs. Men vi hadde det fint inne, med tale av ministerråd Tor Dahlstrøm, sanger, pølse i brød, kaker og leker. Vi fikk til og med til et lite tog inne  i salen. Barna ledet an med ministerråden smilende bak.

17. mai-feiring i Japan er ikke så ulikt en norsk. Den dagen får vi vist takknemlighet over landet vi er en del av. Tilhørigheten til Norge er den bindende faktoren. Og derfor er det ikke bare nordmenn som feirer 17. mai. Hvert år er det også flere japanere med på festen.

Vi var ikke så mange i år. Men egentlig gjorde det ikke så mye. For det gjorde det også  lettere å bli kjent med nye. Årets 17. mai i Japan skapte nye bånd mellom nordmenn i Japan. Og bedre kan det vel egentlig ikke bli.

Besøk er alltid koselig. For et par uker siden hadde jeg besøk av seks kvinner på reise med Ravinala Reiser, som er er et reiseselskap som arrangerer reiser til misjonsland. I løpet av besøket i Japan  var en av dagene var satt av til å møte misjonærer. Jeg fikk gleden av å ta imot seks deltakere som med stor interesse spurte om misjon, kirke, folk, kultur og mye annet.

Da folk i Nankai hørte at det kom besøk fra Norge, var det mange som ønsket å møte dem. Nankai menighet fikk jo god støtte fra norske misjonsvenner under byggingen av kirken. Vi lagde derfor en felles lunsj i kirken og et lite møte etterpå, der vi sang både japanske og norske sanger. 

Foruten møtet med folkene fra Nankai menighet, ble nok fiskeauksjonen på Hakotsukuri høydepunktet for de fleste. Blekksprukt og fisk i alle varianter fra Osakabukta var ganske så spennende. Ann- Christin Johansen, barne- og ungdomsarbeider i NMSU Oslo/Borg, var den modigste, og holdt blekkspruten i egne hender. Skrekkblandet fryd er kanskje en rett beskrivelse på den opplevelsen.

Forrige uke var alle NMS’ og Frikirkens misjonærer samlet til det årlige misjonærmøtet. Denne gangen var vi i Sasayama, på et hotell i landlige omgivelser et par timers kjøring fra Osaka. 

De to dagene var fylt med god forkynnelse, rekreasjon og samtaler om gleder og utfordringer i misjonens arbeid i Japan. 

Vi i NMS har jo besøk fra ledelsen i Norge nå. Derfor hadde vi en ekstra møtedag hjemme hos representanten denne uka også. Det er mye å drøfte og vurdere for å klare å gjøre så godt arbeid som mulig. Foreløpig er det ikke så mye konkret som er bestemt, men mulighetene som ligger foran oss er store.

Gode samtaler om viktige og grunnleggende ting er derfor viktig. Det har vi hatt mye av den siste tiden. 

I dag fikk vi i NMS besøk fra hjemmeledelsen i Norge. Marit Hovde Syltebø, som sitter i NMS’ landsstyre, og Åslaug Ihle Thingnæs, som er leder for evangelisering og menighetsbyggingsprogrammet i NMS, skal være med på det årlige misjonærmøtet og ha samtaler med kirkeledelsen i dagene som kommer.

Jeg fikk gleden av å ta imot de to gjestene. Det var to livlige og engasjerte kvinner som stilte mange spenennde og gode spørsmål og la merke til detaljer i det japanske liv som jeg ikke ser lenger. For eksempel at det er så mange strømledninger som henger over gatene, at mange av taksteinene er skinnende og blå og at det ikke er så lett å finne prisene på varene i butikken. 

Etter norsk brødlunsj hjemme spaserte vi til kirken og stranden før vi dro til et kjøpesenter i nærheten. Der har jeg vært veldig mange ganger. Men jeg har aldri lagt merke til at det er så mange klesbutikker for kvinner. Nå har jeg vært inne i halvparten av dem…! :)

Vi måtte selvsagt innom en el-butikk også. Der fant jeg “treningshestene”. Noen apparater som skal hjelpe magetreningen og som ser ut som rodeohester. Noe av det morsomme med sånne apparater i disse butikkene er at det går an å prøve. Da jeg fant massasjestolene ble det et kvarter med oppmykning og utbanking av slitne kropper.

Der er moro med besøk! Da lærer jeg å kjenne både sted og land på nytt. Når det kommer nysgjerrige spørsmål om religion og samfunn som jeg ikke klarer å svare på får jeg fornyet inspirasjon til å finne ut mer.

Misjonærene sender to eller tre ganger i året bønne- og informasjonsbrev til foreninger og enkeltpersoner rundt om det ganske land. Vi får “tildelt” adressater som får brev fra oss mer eller mindre regelmessig i løpet av tjenestetiden.

Jeg sender brev til adresser over store deler av Sør-Norge. På listen min har jeg bortimot 140 adresser. Det er imponerende hvor mange som er engasjert i misjonsarbeidet! Vi er så absolutt ikke alene i dette arbeidet, selv om vi noen ganger kan føle oss ensomme i utlendighet.

Mitt første brev etter at jeg kom til Japan denne gangen sendte jeg for et par uker siden. Egentlig hadde jeg tenkt å legge brevet ut i pdf-format, men jeg vet ikke hvordan jeg får til det i dette bloggsystemet. For å lese brevet må dere derfor klikke på brevet i bildet ovenfor. Det er delt i to bilder.

Jeg har aldri følt at jeg har måtte gi avkall for noe særlig på grunn av tjenesten som misjonær i Japan. Det jeg går glipp av, synes jeg egentlig at jeg får tilbake på andre måter.

Men det å alltid være utenfor når slekt og venner samles, synes jeg kanskje er det vanskeligste. Når nevøer fyller år, når julen feires eller det er andre store feiringer er jeg stort sett ikke til stede.

I dag feirer mormor sin 90-årsdag på Valand Bedehus. Mormor betyr masse for meg, og jeg skulle gjerne ha vært der og feiret mormor i dag. Men jeg er ikke der. Eller, det vil si, jeg er der faktisk. For akkurat nå sitter jeg faktisk og ser levende bilder fra bedehuset på Valand. Onkel Åge gjør en hederlig innsats og skjenker kaffe til gjestene, ser jeg.

Festen ble startet med velkomst, deretter ble ordet gitt til meg, som er i Japan. Via mobilt bredbånd og Skype kunne jeg ha direktesendt tale for mormor. Webkameraet mitt var på storskjerm, og jeg så utover salen. Teknikken er utrolig! Jeg skulle gjerne ha vært fysisk til stede på festen. Men med denne teknikken føler jeg nesten at jeg har vært der!

I stedet for vanlige pakkepresanger har mormor bedt gjestene om en gave til NMS’ misjon i Japan. Derfor var det ekstra hyggelig å kunne komme med en hilsen til de 56 gjestene i 90-årskalaset.