Livet i Japan

Nå er det ekstremt lenge siden jeg har skrevet noe på denne bloggen. Beklager, det er ingen gode unnskyldniger, men sånn ble det. Men for å komme i gang igjen må jeg bare legge ut bilder med noen glimt  fra høsten som er gått. Heretter har jeg planer om å legge ut mye oftere.

Nankai kirke fikk i begynnelsen av september urnerom i kirken. Det er ganske vanlig i japanske kirker å oppbevare urnene i kirken.

I september var Senboku menighet på tur til Altos, et lite leirsted langt inn i fjellene i Hyogo fylke. Det var et kjærkomment avbrekk for både deltakere og oss som arbeider i kirken. Her er det bilde fra morgengudstjenesten. Kl 7!

Denne høsten har jeg også hatt besøk av familie, slekt og gode venner. Her er vi samlet etter gudstjenesten i Izumisano kirke i slutten av september.

Nankai Junior Gospel Soul Children sang i kirken på familiegudstjenesten i slutten av oktober. Soul Children er inne i en veldig god periode nå, med stadig stigende deltakerantall. Vi har nå tolv barn/unge som kommer regelmessig. Kjempebra, med tanke på at vi startet for bare et år siden.

Et av høydepunktene i høst var seminaret om "Barns oppvekstvilkår i Japan" og "Forkynnelse til barn" som fant sted i begynnelsen av oktober. Seminaret samlet ca 15 deltakere til en engasjerende dag.

I november hadde Hannan Brass årets store konsert foran et publikum på 900 personer. En stor opplevelse for meg!

Kinki-kirken hadde i midten av november besøk av Arne Børresen som holdt foredrag for alle kirkens arbeidere om prestens og prestefamiliens mentale helse. Det var to utrolig viktige dager som jeg håper og tror kommer til å virke transformerende på kirken.

I hele går natt blåste det veldig kraftig vind i Hannan. Når vinden tar tak er det nesten som om huset rister.

Da jeg stod opp var lufta gulaktig og jeg kunne bare se omrisset av sola. Sandstormen som i går herjet Beijing merkes også her, på den andre siden av Japanhavet.

Jeg reiste med tog til Senboku i dag morges. Da jeg kom ut ble munnen helt tørr av den støvholdige luften. Rart, men også fascinerende, at vi kan merke effekter av ting som skjer i naturen flere tusen kilometer unna.

Misjonærene i NMS sender av og til brev til samarbeidspartnere i menigheter, misjons- og kvinneforeninger. For noen dager siden sendte jeg dette:

Kjære venner!
Jeg leser på internett og ser på bilder jeg har fått at vinteren har vært kald og snørik i Norge. Vinteren i Japan har vært ganske normal i år. Det vil si temperaturer på mellom en og ti grader. Det høres kanskje behagelig ut, men med trekkfulle hus føles det faktisk ganske så kaldt. Flere ganger har jeg stått opp til seks grader i stua om morgenen, selv om det var varmt og godt der kvelden før. Nå er jeg glad det går mot vår.

Soul Children
Det er mange spennende ting å rapportere fra kirken her i Japan denne gangen.  Menigheten i Japan fikk i desember besøk av et team med studenter fra Bibelskolen i Grimstad.  De deltok med mye godt program. En kveld inviterte vi til en spesiell gospelkonsert. 1500 løpesedler ble distribuert i bydelen, og kirken ble fylt opp til siste plass.

Uka etter arrangerte vi Soul Children-seminar. Som jeg har skrevet før, har vi i Nankai menighet i lengre tid strevd med å finne ut hvordan vi kan få ungdom inn i kirken. “Soul Children” er en form for barne-/ungdomskor som har vokst fram i Norge de siste årene. Kort fortalt hviler arbeidet på tre pilarer; en musikkform som ungdom kjenner seg igjen i, forkynnelse av evangeliet og godt fellesskap. Soul Childrens måte å arbeide på er en svært hensiktsmessig form å arbeide med barn og unge også i Japan.

Seminaret samlet ni ungdommer til to dager med mye sang, bevegelse, leker, forkynnelse og fellesskap. Avslutningsvis holdt seminardeltakerne konsert. Omkvedet blant deltakerne var at dette ville de gjøre igjen. Soul Children i Japan var et faktum.

I midten av januar hadde vi derfor første øvelse i Nankai junior gospel Soul Children. Fem ungdommer deltok, og vi var vel omtrent like mange ledere, så vi ble et flott lite kor som hadde det veldig bra sammen. Vi har øvelser to ganger i måneden. Vær gjerne med å be om at Soul Children kan bli et godt redskap for å nå barn og unge i distriktet.

Kids Gospel i Senboku
Mot slutten av høsten i fjor startet vi opp Kids Gospel i Senboku menighet. Kids gospel er et arbeid for de minste barna, med aldersgrense fra fem til ti år. Opplegget er ganske enkelt, men veldig moro. Vi starter med en lek, fortsetter med sang, har en bildefortelling fra Bibelen og avslutter med litt sang. Alt gjennomført på tre kvarter søndag morgen fra klokka halv ti.

Vi har ikke promotert Kids Gospel veldig mye. Derfor var vi veldig glade da det kom barn vi ikke kjente fra før, men som hadde blitt invitert av vennene sine. Stort sett er det tre-fire barn på samlingene, så det er ikke de store skarene. Likevel tror jeg det er et viktig arbeid. For på Kids Gospel er barna i sentrum for oppmerksomheten. Der får de høre fortellinger om Jesus fortalt så de forstår dem.

Lederutvikling og fellesskap
J 3:16, samarbeidsprosjektet mellom menighetene i Senboku, Izumisano og Nankai, går snart inn i år nummer to. Vi har gjort mange viktige erfaringer det første året om hva og hvordan vi bør gjøre forskjellige ting. Hovedmålene i prosjektet er å styrke fellesskapet mellom menighetene, samt å styrke de utadrettede arbeidet.

Det første året har vi stort sett fokusert på fellesskap. To samlinger med helt forskjellig profil bidro til å skape nye relasjoner mellom folk i de ulike menighetene.

I april skal J 3:16 arrangere lederseminar for menighetsrådene. Vi tror det er viktig å utvikle medlemmene i menighetsrådene sin selvforståelse som ledere i menighetene. For å utvide horisonten har vi invitert en næringslivsleder for å snakke om ledelse i næringslivet. I tillegg skal en av prestene her snakke om ledelse ut fra et bibelsk perspektiv.

For å styrke det utadrettede arbeidet planlegger vi i oktober å arrangere et seminar om barnearbeid. Da inviterer vi ledere i barnearbeidet i de ulike menighetene i Osaka og Wakayama fylker til en dag fylt med kreativitet og nye tanker.

Nye samlinger er ikke viktig i seg selv, men jeg håper disse nyskapningene kan bidra til at arbeidet i de ulike menighetene får en ny og mer målrettet visjon.

Jordskjelv og tsunami
For ikke mange dagene siden var det store jordskjelvet i Chile. Man skulle tro at noe som skjer i Sør-Amerika ikke har så mye med Japan å gjøre. Men etter jordskjelvet begynte vannet i Stillehavet å bevege seg. Det er ikke så mange øyer mellom Chile og Japan.

Bølgen som begynte på andre siden av Stillehavet gikk derfor hele veien hit til oss.

Det er første gang på mine åtte år i Japan jeg har opplevd tsunami-varsel. Her i Osaka var det varsel på en halv meters bølgehøyde, så det var ikke så farlig her. Men lenger nord i Japan var det varsel om tre meter høy tsunami. Hvor høyt det til slutt ble vet jeg ikke, men TV-bildene viste at vannet hadde gått ganske så høyt opp på land. Jeg hadde ikke så stor kunnskap om tsunami, og så for meg en stor bølge som veltet innover. Men det jeg så på TV virket mer på det vi på norsk kaller springflo (dog en veldig rask en). Heldigvis var det bare materielle skader her.

Jordskjev og tsunami er jo ikke noe vi trenger å forholde oss så veldig mye til i Norge. Her i Japan er det en ubehagelig realitet som alltid ligger i bakhodet at kan skje. Mine bønner og tanker går i disse dager ofte til ofrene i Chile og på Haiti. De trenger virkelig også vår omsorg og oppmerksomhet i denne vanskelige tiden.

Til slutt vil jeg nok en gang takke for omsorg og forbønn for meg og det arbeidet jeg får være en del av. Det er godt å vite at det er mange som har engasjement for misjon!

En velsignet påske ønsker jeg dere alle!

Vennlig hilsen
Odd Bjarne Ellefsen

Forrige søndag hadde vi et veldig positivt drøftingsmøte i “J 3:16″, som er navnet på samarbeidet mellom menighetene i Izumisano, Nankai og Senboku. Foratbeidet til samarbeidsprosjektet begynte sent i fjor høst, og det har tatt tid å få på plass mange ting før vi kan komme i gang med prosjektet.

På drøftingsmøtet på søndag deltok representanter for de tre kirkenes menighetsråd, prestene og kirkepresidenten. Kirkepresidenten fortalte med entusiasme om forventningene han har til prosjektet, og vi hadde en grundig gjennomgang av visjon og arbeidsform. Hovedhensikten med møtet var å etablere en felles oppfatning om hva det nå er vi går i gang med.

Hva slags muligheter har vi i J 3:16? Hele prosjektet hviler på to pillarer; å styrke fellesskapet mellom menighetene og å samarbeide i evangeliseringsarbeidet. Hvordan vi kan gjøre det, var et sentralt tema på søndagens møte.

Jeg ser store muligheter gjennom J 3:16-samarbeidet. Kanskje kan vi lage en-dags bibelskole for området? Kanskje kan vi ha seminar om søndagsskolearbeid? Hva med felles arrangement for mennene i menighetene? Felles ungdomsturer? Gospelworkshop?

En av de viktigste tingene med prosjektet er å få frem betydningen av samarbeid. Hver for oss kan mye være vanskelig å få til. Deltakerne blir fort for få. Men gjør vi ting sammen blir vi flere. Da kan vi få til mye!

Gjennom møtet på søndag tror jeg menighetslederne har fått en felles oppfatning av hva J 3:16 er, og hva slags muligheter vi har fått gjennom dette prosjektet. Nå skal vi gå i gang med å forankre dette i hver enkelt menighet. Får vi alle med oss, kan store ting skje.

Deltakerne på drøftingsmøtet.

På søndag hadde jeg min første gudstjeneste i Senboku. Ca 30 personer deltok på gudstjenesten, som vi hadde valgt å gjøre til en lovsangsgudstjeneste. Til tross for tekniske problemer med prosjektor og slik, tror jeg det gikk relativt greit. 

Jeg prekte over NMS’ årstema “Dere skal gi dem mat”. Derfor kan vi kanskje si at også vi i Japan har tatt del i den landsomfattende aksjonen NMS hadde i helgen. 

Så nå har jeg endelig begynt å gjøre litt tjeneste også i Senboku menighet. Senboku kirke ligger ganske nøyaktig én times biltur fra der jeg bor, så det er litt reisevei dit. Men den timen er egentlig god å ha. Da får jeg tid til å tenke gjennom programmet som ligger foran, eller jeg kan slappe helt av og bare kjøre.

Fremdeles er det ikke helt klart hva arbeidsoppgavene på Senboku blir. Jeg skal jo ikke arbeide så mye i den menigheten. Men at det blir oppgaver knyttet til å få nye mennesker inn i kirken er det ingen tvil om. Be gjerne om at vi må finne ut hva vi kan gjøre for å få nye mennesker til kirken.